Jeg lar dem aldri vinne!

Ungene altså. Jeg har aldri latt dem, og jeg kommer aldri til å la dem vinne!

Jeg er så heldig at jeg får lov til å være pappa for to tvillinggutter som nå nærmer seg 16 år. Jeg har vært i livet deres siden de var 7, og vi har alltid konkurrert, slåss og herja ganske vilt. Men jeg har aldri latt dem vinne, og det er jeg veldig takknemlig for nå.

Ikke bare har jeg gitt alt for å ta dem, jeg har også brukt alle fordelene jeg har hatt med å være større, tyngre og sterkere for alt det er verdt. Ja til og med tjuvtriks, som å spenne bein eller dytte dem ut av balanse når vi for eksempel har løpt om kapp.

Jeg har alltid gitt alt for å slå dem, og det kommer jeg til å fortsette med!

Oppsiden har de begynt å smake på nå.

Som nevnt nærmer de seg 16, og det er ikke til å legge skjul på at de begynner å slå meg både i det ene og det andre. Jeg gjør fortsatt alt jeg kan for å forhindre det. Heldigvis er jeg fremdeles litt sterkere, selv om det nok ikke varer så mye lenger nå før de tar meg også der. (En bieffekt er faktisk at det gir meg en motivasjon til å trene, bare for å ha mulighet til å ta dem så lenge som mulig). Poenget er at de vet de aldri har fått noe gratis. Derfor tror jeg også det smaker enda bedre for dem når de nå begynner å utkonkurrere meg.

Der og da gir jeg nok uttrykk for at jeg hater å tape for dem. Men egentlig så elsker jeg det. Jeg blir stolt langt inne i hjerterota av at de aldri har gitt opp, men gitt gass, og nå begynner å se resultatene. Og er det ikke egentlig litt det det handler om da? Å fostre opp, utdanne og støtte noen til å bli bedre enn deg selv.

Nå handlet dette selvfølgelig kun om én av mange arenaer, den fysiske. Men jeg kan ikke noe for det, jeg digger å se de vokse opp til å bli menn!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Når kona eksploderer – Vær et fjell!

Du er mann i et parforhold, og begynner å se deg lei på det du opplever som uforskyldt kjefting, kritikk, eller nærmest en eksplosjon av anklager over ting du har gjort eller ikke gjort.

Frustrasjonen øker. Kanskje mest av alt fordi du opplever det som uforutsigbart, ikke fatter hvor det kommer fra, eller forstår hvordan du på best mulig måte skal håndtere det. Du blir mest av alt bare usikker, og kanskje til og med en smule forbanna sjøl.

Da skal du få et helt overlegent bra tips her… Neste gang det skjer, vær et fjell!

Stormen er ikke ute etter å knuse fjellet

Se for deg at du er et fjell i ordets rette forstand. Og se på det som kommer som en storm (altså et uvær som treffer fjellet). Uværet er ikke ute etter å ta fjellet, det skal bare forbi. Og sånn kan det nemlig hende at det er hjemme hos deg også. Det er faktisk ikke sikkert at stormen har noe som helst med fjellet å gjøre 🙂 Det bare ut, så la det passere.

Det mest interessante, og det jeg tror frua di er aller mest opptatt av, er nemlig om fjellet fortsatt står der når stormen har lagt seg. Det er ofte det eneste som egentlig betyr noe.

PS: Et fjell blir sjeldent forbanna på en storm, det er litt av poenget… Ikke la det fyre deg opp.

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Jeg må beskytte tankene mine!

Jeg har vært opptatt av mental trening og styrt fokus i over 15 år. Likevel må jeg, som alle andre, hver eneste dag jobbe for å beskytte hue mitt mot negativitet og destruktive tanker.

Ett negativt innspill, én negativ opplevelse kan ha makt nok til å ødelegge noe som ellers kunne ha vært veldig positivt.

Tidligere i vinter fikk jeg æren av å lede TV 2’s nye programsatsing Øya. Programserien var på alle måter en suksess. Kanalen var fornøyd, produksjonsselskapet var fornøyde, og med et snitt på hele 611 000 seere per episode virket det som om publikum også var veldig fornøyde.

Fra innspillingen av Øya – Fotograf: Odd Erik Sedberg

Personlig var jeg godt fornøyd med min egen debut som programleder. Jeg opplevde det som en inspirerende, spennende og lærerik prosess som jeg på mange måter følte at jeg mestret godt. Jeg var også veldig fornøyd med sluttresultatet, en TV-serie jeg kan stå inne for, og være stolt av å ha vært med på.

Så til poenget…

Blant de mange hundre, ja kanskje tusenvis av tilbakemeldingene jeg fikk på min involvering i konseptet, så var kanskje fem av dem saklig kritiske, eller negative. Resten var utelukkende positive!

Men så var det også en sjarmerende fyr som klarte å lire av seg følgende melding på Facebook: «TALENTLØST, du MÅ ikke komme på tv igjen. Helvetes jævla idiot»

Jeg skulle ønske jeg kunne ha sagt at dette ikke gjør noe med meg. At jeg avfeide den som usaklig, og glemte den i det øyeblikket jeg hadde lest den. Men sånn er det ikke, og sånn tror jeg ikke nødvendigvis det er for deg heller!

Jeg kommer ikke til å la sånne kommentarer, innspill eller meninger stoppe meg fra noe som helst av det jeg driver med. Snarere tvert i mot. Jeg blir faktisk kjempemotivert til å fortsette. Dessuten koser jeg meg veldig med tanken på at det ikke er så mange månedene til jeg er tilbake på skjermen i beste sendetid, i dobbel dose! Det er ikke det som er poenget.

Poenget er at det krever en massiv innsats hver eneste dag for ikke å la seg vippe av pinnen av negativitet, tvil og en indre destruktiv dialog.

Det er bare å brette opp ermene og gjøre jobben!

La dette være en liten vennskapelig påminnelse både for deg og meg. Vi må sørge for å beskytte tankene våre. Ikke la en random snøsokk få lov til å tøyse med dem.

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Be dama di ringe ei venninne!

Av og til må det være helt ok å be dama om å ta den samtalen med ei venninne. Det handler selvfølgelig noe om måten det blir lagt frem på. Og det bør kanskje ikke skje hver gang hun har noe på hjertet. Men i mitt parforhold er det i alle fall helt åpenbart at jeg ikke kan fylle rollen som alle Biancas venninner.

Jeg vil gjerne være hennes bestevenn – Men hun kan ikke ta alle venninnesamtalene med meg!

Jeg tenker helt klart at det bør være takhøyde i relasjonen til å kunne snakke om alt. Jeg ønsker også at min partner skal være min aller beste venn. Og at jeg er den mest naturlige å komme til uansett hvilket tema det skal snakkes om.

Jeg ønsker å være Biancas beste venn, men ikke erstatte alle venninne hennes.

Det betyr imidlertid ikke at jeg tenker parforholdet skal erstatte alle andre vennskap. Eller at absolutt alle samtaler bør foregå med partneren din.

Det er forskjell på kompiser også. Eller det vil si, jeg har forskjellige samtaler, med de forskjellige vennene mine. Det er ikke noe som er definert eller satt ord på, det har vel bare blitt sånn av helt naturlige årsaker. Noen deler jeg én interesse med, noen andre én annen. Noen har jeg opplevd det ene sammen med, med noen andre har jeg kanskje opplevd noe annet. Trenger jeg råd når det kommer til business ringer jeg én. Vil jeg snakke om båt ringer jeg kanskje en annen. Og trenger jeg bare å høre noe som får meg i godt humør så ringer jeg kanskje den tredje.

Derfor mener jeg det må være bedre å foreslå for dama at hun ringer ei venninne, inviterer til en kopp te, eller tar en tur på café, fremfor at du skal late som du er interessert i å være del av en samtale som kanskje ikke kunne ha brydd deg mindre.

Ps: Personlig vil jeg da også tro jeg er en bedre versjon av meg sjøl de gangene det faktisk er viktig for henne at det er meg hun snakker med.

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Du er forplikta til å lære dem å fyre bål!

Er du pappa, onkel, storebror, bestefar, stefar, eller innehar du på noen som helst måte en mannsrolle i livet til barn og ungdom? Da anser jeg det som din forbanna plikt å gi dem gode opplevelser ute i naturen.

Du trenger på ingen måte å omfavne det å være ute i naturen selv, det er ikke det jeg mener. Du trenger ikke engang å like det selv. Strengt tatt så trenger du ikke engang å være med dem ut der. Så lenge du tar ansvar for at de får gode opplevelser ute i naturen, og lærer seg å ferdes der av noen som kan det.

Særlig tenker jeg dette er gjeldende for deg som klager over at ungdom i dag bare dingser rundt på kjøpesenter, eller sitter inne og spiller Xbox og Playstation.

Jeg synes det er ganske morsomt å game selv, det betyr ikke at jeg ikke digger å være ute!

Hele poenget mitt er at barn og unge aldri kommer til å «oppleve» naturen før de blir presentert det som et alternativ. Og da må det presenteres på en måte som gjør det spennende og interessant å være der.

Jeg har alltid elsket å sove i telt, bygge hytte, eller generelt bare det å oppholde meg, eller gå tur i skogen.

Men jeg vet jo at kjærligheten først kom etter at bestefar hadde tatt meg med ut der på eventyr. Han lærte meg hvordan jeg skulle lage seljefløyte. Hvilken sopp jeg kunne spise. Hvor og hvordan jeg finner tyri. Jeg fikk smake på maur, bær og kaffe med barnåler i. Og jeg fikk bruke kniv, øks og sag så mye jeg ville etter at han selvfølgelig hadde vist meg hvilken side som var skarp.

Vi kan ikke være så tette og tro at barn og unge i dag plutselig skal tenke: «Hmm.. lurer på om jeg skal ta med meg en tarp, samekniv og en eske fyrstikker, og stikke ut i skogen ett par dager». Uten at vi har brukt dager, måneder og år på å være der ute sammen med dem først. Lært dem opp. Og vist dem hvordan de kan trives ute i all slags vær. (Du får ikke til det med en engangsgrill tre meter fra bilen, eller med å se et naturprogram på TV).

Likevel får vi oss til å klage på at ungdommen er for mye inne foran en skjerm. Hadde vi bare ikke vært for busy til å gi dem noen alternativer…

Jeg foreslår at vi som veit hva en tyriflis er, tar oss sammen og tar ansvar!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Råd til menn som vil unngå å havne i et crappy forhold!

Det finnes alt for mange dårlige relasjoner der ute!

Jeg har jobba som coach og kursleder for menn og par i mange år. Motivasjonen er enkel, jeg ønsker å bidra til færre mislykka relasjoner. Eller egentlig ønsker jeg at flere skal oppleve å være i en relasjon der det er godt å være, men det er bare to sider av samme sak.
Jeg mener definitivt ikke at alle parforhold er skapt for å vare!

De som er i et forhold der begge ønsker seg en fremtid sammen kan legge ned en innsats, lære seg verktøy og teknikker for å skape en god relasjon. Er du usikker på om dere har en fremtid sammen? Da må du finne ut av det ASAP. Og er du sikker på at det ikke skal være dere to? Da må du velge deg ut av den relasjonen. Så enkelt tenker jeg at det er. Også har jeg ikke sagt at det er lett.

Uansett. Enda bedre vil det være dersom du unngår å innlede en relasjon som ikke kommer til å funke. Derfor tenkte jeg at jeg skulle komme med noen råd. Det vil si, jeg skal komme med ett råd. Også kan du få flere råd i artikkelen jeg linker til nederst her.

Kom på plass i deg sjøl først! (Og innse at du lett blir sjarmert inn i noe du har vanskelig for å komme deg ut av og ikke er så rasjonell som du innbiller deg).
Det første er like gjeldende for dere kvinner. Det andre er jeg litt mer usikker på. Men forskning viser visst at vi gutta både forelsker oss raskere, og er kjappere på å komme med kjærlighetserklæringer.

par

Mer om det nederst, men jeg skal først forklare litt hva jeg mener:

Alt for mange relasjoner innledes fordi vi er på jakt etter noe. Vi jakter spenning, glede, omsorg, trøst og ja lykke! I forelskelsen blir vi også lurt til å tro at vi faktisk har finni det vi leiter etter. Poenget er at vi har ikke det! Jeg sier ikke at ikke forelskelsen gir oss påfyll, og heller ikke at vi ikke skal nyte alt det den fører med seg. Men den er et midlertidig substitutt.

Dersom relasjonen du er i ferd med å innlede skal ha best mulig sjanse for å bli god, så er det viktig at du har brukt tid på å finne spenning, glede, omsorg, trøst og ja lykke! i deg selv, og i eget selskap først. Forelskelsen kommer til å gå over, og da er det rett og slett dårlig gjort å skylde på den nye kjæresten din for at din selvfølelse ikke er god.

Når alt kommer til alt, så er vi ikke bare 100% ansvarlig for hvordan vi selv har det. Men vi er ansvarlig for relasjonene vi er en del av også. Så step up eller step out.
Alternativet er å aldri ta steget inn i det hele tatt. Er du mann vil som sagt denne forskningen ha det til at vi er mer “utsatt” for å bli blinde av kjærlighet, og vi er også raskere på avtrekkeren når det gjelder å si: “Jeg elsker deg”.

Derfor kan det være lurt å ha noen varselbjeller som ringer så tidlig som mulig i prosessen. “The art og Manliness” gir deg her 14 røde flagg du som mann bør være oppmerksomme på når du er ute og dater.

Ansvarlig hilsen
Espen Simonsen