Machotrynet!

Hvordan kan det å være følelsesløs ha sammenheng med å skulle være tøff, macho, sterk og maskulin? Det må være noe som er misforstått her!

Jeg er selv utdannet soldat. Og jeg skal være den første til å være enig i at det er hensiktsmessig å ha evnen til å ta kontroll over følelsene sine når du står midt oppe i en situasjon. Det betyr ikke at du ikke kjenner på redsel, aggresjon, tristhet, sorg eller smerte. Det betyr bare at du ikke kan tillate at følelsene tar overhånd der og da, rett og slett fordi det vil hindre deg i å løse oppgavene dine og håndtere situasjonen.

Personlig tror jeg verken det er hensiktsmessig, eller særlig smart, å ta på seg den samme maska i alle andre situasjoner i livet – i frykt for å bli oppfatta som noe mindre mann. Snarere er det tvert i mot. I alle fall i mine øyne. Jeg vil anse deg som mye mer mann hvis jeg opplever at du tør å leve livet i begge ender av skalaen, og i fulle farger.

Det er lov å bli rørt til tårer av stolthet når du ser barnet ditt prestere.

Det er pretty much naturlig å kjenne på en frykt for å miste de du elsker. Det er helt greit å være nervøs og usikker når du skal utenfor komfortsonen din og gjennomføre noe du ikke har selvtillit på. Det er allment akseptert å gråte når du er i sorg. Du er ikke svak og sutrete av den grunn. Og du er heller ikke mindre maskulin.

Tøffe gutter griner de og

Selv vil jeg vel påstå at jeg lærte dette den harde veien. Jeg klarte ikke å ikke slippe løs følelsene da jeg var 30 år og kona mi døde fra meg. Frem til da hadde det gått tålelig bra å være «steinansikt», og egentlig bare legge lokk på det meste av følelser. Da hun døde, og jeg klappet sammen, brukte jeg faktisk ganske lang tid på å finne ut at jeg ikke ble svak og ubrukelig av å være lei meg. Jeg ble vel heller både sterkere og mer modig av å tørre å kjenne litt på følelsene mine. Det er kanskje også grunnen til at jeg brenner så sterkt for dette temaet.

Mest av alt på grunn av signalene vi sender til unge gutter og menn. Unge mennesker som jeg opplever at sårt trenger noen sunne maskuline rollemodeller. Disse gutta må læres opp til at menn også kan kjenne på følelser. Også har vi kanskje andre måter å håndtere dem på enn det damer har, men de må fortsatt både anerkjennes, tas på alvor og håndteres. Og i min verden er det ikke det samme som å late som at vi ikke blir berørt.

Tøffe gutter griner de og!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS