Dagen jeg innså at jeg ikke er supermann!

6. februar 2008. Akershus universitetsykehus.
Jeg sitter og holder kona mi, Tone i hånda. Hun er 28 år og døende.

Tone har vært syk de siste fire årene, hun har kreft. Det har vært fire utfordrende år, fire forferdelige, men også fire fantastiske år. Vi har vært ekstremt nært på både livet og døden. Nedturene og oppturene har vært mange.

Tone har vært igjennom tre store operasjoner, 57 cellegiftbehandlinger og 8 forskjellige typer cellegift. Dette er bare overskriftene. Det sier veldig lite om alle tankene, smertene, våkenettene, komplikasjonene og frykten.

Jeg har vært supermann! En soldat på jobb, en bauta, motivator, koordinator, administrator og støttespiller.

Nå holder jeg kona mi i hånda og venter på at hun skal dø.

Tone og «supermann» i USA, oktober 2007.

Idet hun trekker pusten for siste gang, jeg reiser meg opp, skrur av oksygenet og setter meg ned igjen, merker jeg at alles blikk nå er på meg.

Det er som om hele verden kollapser. Skuldrene mine faller noe som føles som 150 hakk. Det er ingen jeg lenger skal beskytte, holde oppe, eller være sterk for. Jeg føler meg som et bløtt lite dyr. Jeg er utslitt, og på det mest sårbare jeg noensinne har vært. Jeg føler meg så langt ifra supermann som det er mulig å komme!

I tiden, månedene, årene som fulgte lærte jeg noe viktig. Ja, jeg lærer egentlig fremdeles. At virkelig styrke ligger i å våge kjenne på smerte og sårbarhet. Ikke la seg skremme. Ikke flykte. Ikke late som. Men tørre å stå i det. Kjenne på redsel og usikkerhet, men ikke la seg stoppe. Ikke engang la seg bremse eller begrense.

Jeg lærte at det handler om å være et helt menneske. Og om å leve livet i fulle farger. Jeg lærte at tøffe gutter også gråter. Og at det å bli sett på som sterk kan være forbanna vanskelig når du trenger å være svak.

Ikke prøv å være supermann, men ta ansvar og vær den du er, der du er, med det du har. Det er mer enn godt nok. Det krever både mot og styrke å stå stormen av når livets råeste følelser river og sliter i deg.

Ansvarlig hilsen
Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

 

Hverdagsglede er et valg

Eller, rettere sagt så er det vel mange valg som fører til hverdagsglede. Men det er uansett noe du velger, og det er det som er poenget mitt.

Du, og jeg, og alle sammen kan velge oss gode hverdager. Vi kan sørge for smil, latter, lek, humor, kjærlighet, omtanke og rett og slett alle de digge tinga. Vi kan selvfølgelig like fullt velge alt det som er kjipt, som stress, uro, irritasjon, usikkerhet, svakhet og tungsinn.

«Det er lett for deg å si…»

Tenker du kanskje nå, eller du kjenner du noen som tenker sånn.

«Du vet ikke hva jeg står i, hvordan det er for meg, hvordan jeg har det, eller hva jeg har opplevd…»

Nei, det veit jeg ikke. Og for å være helt ærlig med deg så spiller det ingen rolle!

Uansett hva du har opplevd kan du lage deg gode dager. Jeg er selv et bevis på det. Det finnes hundretusenvis av bevis på det. Mennesker opplever de mest forferdelige ting, og klarer likevel å skape seg en hverdag som er god.

Du kan rett og slett ikke skylde på hva du har opplevd, eller på utgangspunktet, eller omstendighetene dine.

Det handler om hvilken vei du velger å gå. Hva du velger å gjøre med det…

Jeg sier ikke at du nødvendigvis kan gå fra å ha det skikkelig dritt i dag til å ha det fantastisk i morgen. Men de valgene du tar i dag, og i morgen, og dagen etter der, vil definitivt kunne styre hvordan du har det om 3 måneder, et halvt år, eller ett år fra nå.

Det eneste du egentlig kan skylde på er vanene dine! Det er vanene dine som i stor grad styrer hvordan du har det, og ikke minst i hvilken retning du er på vei. Liker du ikke det du erfarer, eller de fremtidsutsiktene du har? Da er det på tide å innse at det er du selv som skaper det.

«Hvis du gjør det du alltid har gjort, vil du få det du alltid har fått»

Så hvis du fortsetter som før kan du være sikker på at ingenting vil endre seg. Eller som jeg liker å si: «Skal noe endre seg, må du endre noe!» Du må rett og slett begynne å skaffe deg noen nye glade vaner. Det trenger ikke være stort, men det må være noe du gjør hver eneste dag som gir deg bittelitt mer hverdagsglede.

Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er jammen ikke enkelt å ha det kjipt heller.

Trenger du litt inspirasjon og en dytt bak? Da kan du gjerne følge meg på Snap. På storyen deler jeg hver dag et handlekraftig tips. Kanskje det ene positive innspillet er den vanen som skal til for å dytte deg i riktig retning? Du finner meg på Snapnavn: espsimon

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

 

Tvunget til å ta en tøysete dårlig beslutning

Noen ganger blir jeg rett og slett flau av å bo i velferds-Norge. I dag var en sånn dag!

Bianca og jeg var på vei hjem fra en veldig hyggelig konfirmasjon på andre siden av Oslo, da jeg bestemte meg for å stoppe på Shell for å lade litt El-bil og kjøpe kaffe.

Det var der jeg fikk nok et eksempel på det jeg anser som nisse-oppførsel av norsk næringsliv.

Jeg fylte en stor kopp kaffe og gikk for å betale i kassa…

Meg: «En stor kopp kaffe»

Damen i kassa: «Det blir billigere hvis du vil ha med en bolle»

(Som nevnt kom jeg rett fra konfirmasjon. Riktig nok hadde vi rukket å kjøre noen mil. Men tanken på å toppe 3 runder med tapas og 2 solide runder på kakebordet med en BOLLE var svært lite tiltalende. De som kjenner meg vet at jeg elsker både kake og bakevarer, men jeg var allerede på gulpe-stadiet.)

Meg: «Seriøst!? Jeg vil ikke ha noen bolle. Men det du sier er at om jeg tar med en bolle og kaster den i søpla, så får jeg billigere kaffe!?»

Damen i kassa: «Ja»

Shell! – Ta dere ei bolle sjæl 🙂

Tusen takk Shell! For et tøysete dilemma og en latterlig dårlig deal (for verden!) Som om vi ikke dytter i oss nok drit, og kaster nok mat allerede!?

Avgjørelsen var enkel! Av prinsipp kaster jeg ikke mat. Det å tvinge i seg en bolle var som sagt uaktuelt. Jeg har runda 40, og jeg gjør mitt ytterste for å styre unna bakevarer utenom på lørdager, så det å spare på bolla i 6 dager var heller ikke noe tema. Jeg kunne selvfølgelig ha gitt den bort, men der og da hadde jeg ikke noe stort behov for å være han «Øya-Espen» som stod og delte ut gratis boller på bensinstasjonen heller.

Jeg ble altså lurt opp i et hjørne, og tvunget til å sitte igjen med en følelse av å ha tatt et forferdelig dårlig økonomisk valg. Den tida jeg brukte på å drikke opp den dyre kaffen måtte også brukes på å fortelle meg sjøl at det var et riktig valg i den store sammenhengen.

Har vi seriøst gått tom for gode tilbud som gir en reell merverdi for kunden? Er vi virkelig på nivå med – «Kjøp ny gressklipper og få med et trekkspill!»

Skjerp dere Shell! – Ta nå for svarte betalt for den kaffen, og gi heller en bolle (eller helst et brød) til noen som faktisk trenger det!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

 

Forplikt deg til målet ditt!

Du, som meg, har forhåpentligvis store drømmer og konkrete mål du ønsker å nå i livet ditt. Noen kortsiktige eller innenfor umiddelbar rekkevidde, andre mer langsiktige og krever at du holder fokus over tid.

Så hvordan sørge for at du beveger deg i riktig retning når målet kanskje er 5 – 10 år frem i tid? Jeg har et forslag, og det er å fortløpende forplikte seg til målet sitt. Det er mange måter å gjøre det på, men her er et eksempel.

Ett av mine (og heldigvis kona mi sine) langsiktige mål er å selge det meste av alt vi eier, kjøpe en STOR båt ett eller annet spennende sted i verden, og bo i den. Det startet som en 10-års plan for ett par år siden, og vi har gjort mye for å bevege oss i riktig retning allerede.

Men denne uka forpliktet jeg meg ytterligere og meldte meg opp til 165 timers Fritidskipperkurs med internasjonalt tillegg. Kurset fører frem til sertifikat som gir rett til å føre fritidsbåter inntil 24 meter (nesten 80 fot) i hele verden.

Neste steg blir å leie noe sånt som dette for å «prøvebo» det nye livet vårt!

Grand Banks er en av favorittene, men vi har fortsatt noen år på å ta den endelige avgjørelsen.

Poenget er å investere både tid, penger og energi allerede nå i et mål som kanskje ligger langt der fremme. Jeg er helt overbevist om at det øker sjansene for å ende opp nøyaktig der du ønsker deg!

Noen ideer kan være å ta en utdanning, eller et sertifikat som meg, informere og fortelle om målet ditt til så mange som mulig, eller på annen måte sørge for at konsekvensene for ikke å nå målet blir større enn arbeidet du må legge ned for faktisk å komme dit.

Hvordan forplikter du deg til dine langsiktige mål? – Legg gjerne igjen en kommentar som kan inspirere både meg og de andre leserne!

Sørg for å ha en plan for fremtiden hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

 

Jeg veit du er stolt bestefar!

I over 15 år. Ja, kanskje enda lenger også. Helt siden jeg begynte å interessere meg for å jobbe med mennesker og personlig utvikling, har jeg hatt et brennende ønske og et veldig konkret mål.

Å få jobbe med ungdom!

Ikke en time nå, og en time da, men over tid. Rett og slett få bruke tid sammen med dem, og få mulighet til å påvirke og inspirere. Helst ute i et miljø som kan utfordre oss og der vi kan oppleve mestring sammen. Nå har jeg skapt muligheten, målet er nådd og visjonen blir endelig virkelighet!

Den heter Villmarksleir for ungdom – og første runde sparker igang med fulltegnet leir, to ekstremt dedikerte instruktører, og 20 forventningsfulle ungdommer i morgen kl.: 12:00. Jeg gleder meg kanskje mest av alle!

Etter et halvt år med planlegging, og de siste ukene ganske intense forberedelser er Geir og jeg nå veldig klare. Ikke bare for å ta imot ungdommene på en god måte, og holde dem aktive i 5 døgn. Det er nemlig ikke målet vårt, tanken er ikke å skape en aktivitetsleir. Vi skal tilbringe tid sammen med dem. Være på tur sammen og lære av hverandre. Også skal vi lære oss selv, og hverandre å kjenne. Planen er å gi dem en opplevelse de ikke kommer til å glemme med det første.

Geir og jeg har begge lang fartstid fra Forsvaret. Det er gode erfaringer å ha med seg, men det finnes ingenting militært med denne samlingen. Og selv om vi skal improvisere og være både primitive og kreative, så er det heller ikke et survival kurs. Vi skal verken gå langt, være våte, kalde eller sultne.

Det vi derimot skal er å gi ungdommene en trygghet i å kunne ta vare på seg selv ute i skogen. De skal erfare at det ikke er behov for verken mye, eller dyrt utstyr for å ha det både gøy og komfortabelt der ute. Og i fem sammenhengende døgn skal de få kjenne på magien naturen har å tilby oss når vi velger å være tilstede i den.

Motivasjonen og engasjementet for å skape denne litt spesielle arenaen for mestring og opplevelser kommer ikke fra mine 12 år i Forsvaret. Inspirasjonen kommer heller ikke fra programlederrollen på Øya for TV2.

Det kommer enkelt og greit fra bestefar, Bjørn Olanger Simonsen, og utallige store og små turer i Drammens-marka på 80-tallet. Det og et sitat fra Gandhi som har brent seg fast på netthinna:

«Vi må være den forandringen vi ønsker å se i verden»

Tusen takk til dere begge! Takk til Gandhi for sparket i ræva. Og tusen takk til bestefar for verdigrunnlaget du lot meg få innsikt i. For tålmodigheten din, ansvaret du påla meg og tilliten du viste. Takk for at du var den mentoren du var, og det forbilde du fortsatt er. Det er på tide å gi det videre!

Min bestefar Bjørn O. Simonsen, en mentor og et forbilde

Villmarksleir for ungdom er et konsept som har kommet for å bli. På grunn av stor interesse har vi satt opp en ny runde allerede nå i sommer og vi har ledige plasser på gjennomføringen fra 7. – 11. august. Mer informasjon og skjema for påmelding kan du finne herhttps://www.gjorenforskjell.no/p/villmarksleir 

Improvisert soveplass på min egen lille «Villmarksleir» med bestefar en gang på begynnelsen av 80-tallet

Livet er et eventyr! Det er opp til oss å ta del i det.

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

 

Er du villig til å drepe for en SMS?

Har du noensinne fått en SMS som var så viktig at du var villig til å drepe for den? Noen gang fått en mail, eller en Facebook oppdatering som var så uhyre interessant at du var villig til å ofre ett menneskeliv, eller kanskje til og med fire for å få lest, eller besvart den NÅ! med en gang.

Nei!? Så ligg unna telefonen din når du kjører bil da!

Nettopp du gjør kanskje det allerede (applaus til deg), men noen gjør det altså ikke. Sånn ca 50% av alle norske bilførere! Personlig synes jeg det rett og slett er skremmende å se hvor mange som sitter med telefonen i hånda, tekster, snapper og holder på mens de kjører.

Er du en av dem som tenker det er en god idé å fikle med telefonen din i 30, 50, 80 eller 120 km/t? Du tenker kanskje at det ikke påvirker kjøringen din, reaksjonsevne og slikt? Opplever kanskje at du har full kontroll?

Da kan jeg fortelle deg at det er følelsen du hadde hatt om du kjørte i fylla også!

Jeg regner med at det er færre av dere som tenker at det er greit. Men det er faktisk nøyaktig det samme som å fikle med telefonen.

Forskning fra USA viser at bruk av mobiltelefon i bil tilsvarer å kjøre med 0,8 promille.

Du kan tro du har så mye kontroll du bare vil, men det har du altså ikke. Hvis ikke du klarer å stagge nysgjerrigheten din når du hører det tikker inn oppdateringer på telefonen så har jeg to forslag til deg:

  1. Skru av lyden og legg den i baksetet, bagasjen eller noe. I alle fall langt utenfor rekkevidde.
  2.  Ta bussen!

Alternativt får du være forberedt på å stå til ansvar om du meier ned en fotgjenger. Forårsaker en frontkollisjon med en barnefamilie, eller møter en fjellvegg med dine egne venner og familie i bilen.

Håper du rakk å oppdatere Facebook profilen din først.

PS: Den noe kvasse fremtoningen i dette innlegget skyldes at jeg blir oppriktig provosert av å tenke på faren både jeg og andre blir utsatt for på grunn av bevisstløs galskap!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

Kilde: NAF

 

Vær den mest interessante fyren dama di kjenner!

Det burde vel være en selvfølgelighet for de fleste av oss. Allikevel tror jeg vi er tjent med en liten reminder alle som en (meg selv inkludert, for all del!). Du er nødt til å sørge for at du er den mest interessante fyren for dama di, også etter at dere har vært sammen i 5, 10, 30, ja kanskje også 50 år!

Det at du var den mest spennende karen, at du sjarmerte henne i senk, og fikk henne til å føle seg som en prinsesse den gangen for X-antall år siden, betyr ikke at hun har skylapper og blikket rettet mot deg for evig og alltid.

Sørg for å være interessant for dama di!

Den gangen kurtiserte du henne.

Du viet henne all din fritid. Du hadde med små gaver som viste at du hadde tenkt på henne da dere ikke var sammen. Du var nysgjerrig, og lyttet til hennes perspektiver. Du møtte blikket hennes med noe dyrisk som tydelig viste at du hadde tenkt til å ta for deg! – Kort sagt, du gjorde alt som stod i din makt for å vise at hun var interessant for deg!

Hvordan er det i dag? Tar du henne for gitt? Kanskje enda verre, du er egentlig litt lei alt maset og bruker mye av tiden din på å klage over hvordan det har blitt over en halvliter sammen med gutta? Drømmer deg tilbake til hvordan det en gang var?

Kan det ha vært sånn at hun ble den sprudlende glade og lekne kvinnen hun var da dere traff hverandre nettopp fordi du viste henne interesse og ga henne massivt med positiv oppmerksomhet!?

I så fall skal både du og jeg vite at noen, på ett eller annet tidspunkt, kommer til å vise våre kvinner positiv oppmerksomhet igjen, det er vanskelig å unngå. Når sant skal sies ønsker jeg ikke å unngå det heller. Jeg unner min kvinne all den positive oppmerksomhet hun kan få. Hvorfor skulle jeg ikke det?

Poenget er vel heller å sørge for alltid å være den som er aller mest interessant for henne! Det er ikke så vanskelig da, det handler bare om ikke å bli lat. Og ikke tro at du jobben var gjort den ene gangen for x-antall år siden da du kapret hjertet hennes.

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat, Podcasten Snakk Om! og Gjør en forskjell AS

 

Ikke glem å leke!

Mulig jeg har vrangforestillinger. Men i mitt hode kan det ofte bli litt kjedelig å være mann, i alle fall om det skal taes alt for seriøst. Derfor tillater jeg meg sjøl å slippe meg ned på et mer «guttenivå» i stedet. 🙂

Jeg skal forklare litt…

Når jeg tenker mann, kan jeg se for meg noe seriøst i dress. Veldig ryddig og skikkelig, en som liksom har kontroll. Alternativt kan jeg også assosiere til styrke, men fortsatt noe staut, stødig og trygt. Og det er helt ok, jeg kan gjerne være der… Men jeg vil ikke gi slipp på det lekne, litt useriøse og barnlige, det unyttige og kanskje litt rampete. Alt det jeg setter på kontoen for å være mer gutt enn mann! I min verden ville jeg ha gått glipp av veldig mye moro om jeg bare skulle ha vært mann.

Derfor gjør jeg mitt ytterste for å bevare gutten i meg, og på mange måter også være en drittunge så ofte jeg kan. Jeg klarer ikke helt å se for meg den seriøse fyren i dress som går på slang hos naboen. Heller ikke han som driver med «ring-på-stikk», spiller paintball, sitter oppslukt i timesvis på natta med Battlefield 4 på Playstation, eller kjøper fussball-spill til seg selv i julegave – og pakker inn et skattekart under juletreet.

Tenk så mye festlig jeg ville ha gått glipp av om jeg skulle vokse fra det å være en guttunge. Kanskje enda verre, jeg tror ikke jeg kunne tenke meg noe kjedeligere enn en seriøs fyr i dress da jeg var ung. Så skal vi lykkes i å skape en god relasjon med barn og unge, så må vi kanskje evne å fortsatt finne glede i et Batman-kostyme.

Game on folkens, game on!

Uansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Machotrynet!

Hvordan kan det å være følelsesløs ha sammenheng med å skulle være tøff, macho, sterk og maskulin? Det må være noe som er misforstått her!

Jeg er selv utdannet soldat. Og jeg skal være den første til å være enig i at det er hensiktsmessig å ha evnen til å ta kontroll over følelsene sine når du står midt oppe i en situasjon. Det betyr ikke at du ikke kjenner på redsel, aggresjon, tristhet, sorg eller smerte. Det betyr bare at du ikke kan tillate at følelsene tar overhånd der og da, rett og slett fordi det vil hindre deg i å løse oppgavene dine og håndtere situasjonen.

Personlig tror jeg verken det er hensiktsmessig, eller særlig smart, å ta på seg den samme maska i alle andre situasjoner i livet – i frykt for å bli oppfatta som noe mindre mann. Snarere er det tvert i mot. I alle fall i mine øyne. Jeg vil anse deg som mye mer mann hvis jeg opplever at du tør å leve livet i begge ender av skalaen, og i fulle farger.

Det er lov å bli rørt til tårer av stolthet når du ser barnet ditt prestere.

Det er pretty much naturlig å kjenne på en frykt for å miste de du elsker. Det er helt greit å være nervøs og usikker når du skal utenfor komfortsonen din og gjennomføre noe du ikke har selvtillit på. Det er allment akseptert å gråte når du er i sorg. Du er ikke svak og sutrete av den grunn. Og du er heller ikke mindre maskulin.

Tøffe gutter griner de og

Selv vil jeg vel påstå at jeg lærte dette den harde veien. Jeg klarte ikke å ikke slippe løs følelsene da jeg var 30 år og kona mi døde fra meg. Frem til da hadde det gått tålelig bra å være «steinansikt», og egentlig bare legge lokk på det meste av følelser. Da hun døde, og jeg klappet sammen, brukte jeg faktisk ganske lang tid på å finne ut at jeg ikke ble svak og ubrukelig av å være lei meg. Jeg ble vel heller både sterkere og mer modig av å tørre å kjenne litt på følelsene mine. Det er kanskje også grunnen til at jeg brenner så sterkt for dette temaet.

Mest av alt på grunn av signalene vi sender til unge gutter og menn. Unge mennesker som jeg opplever at sårt trenger noen sunne maskuline rollemodeller. Disse gutta må læres opp til at menn også kan kjenne på følelser. Også har vi kanskje andre måter å håndtere dem på enn det damer har, men de må fortsatt både anerkjennes, tas på alvor og håndteres. Og i min verden er det ikke det samme som å late som at vi ikke blir berørt.

Tøffe gutter griner de og!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS

 

Du MÅ ikke jakte, elske fotball og sykle Birken for å være MANN!

I mitt liv er det i alle fall ingen ting du kan drive med for å definere (bevise) om du er skikkelig mann eller ikke. Det handler om hvem du er, ikke hva du driver med.

Her opplever jeg dessverre at mange både gutter og menn er skikkelig forvirra.

I min verden er det hovedsaklig hvor stødig du står i skoa dine som gir meg en opplevelse av om du er mann eller ikke. Det handler mer om selvfølelsen din, og karaktertrekk som lojalitet, integritet og selvdisiplin, enn hva du eier eller er god på.

Om du er mann eller ikke avhenger ikke av hva du driver med, men hvem du er.

Det skal selvfølgelig være sagt…

Ikke et vondt ord om verken det å jakte, sykle, gå på ski, elske biler, drive med styrkeløft eller triatlon. Det er viktig å ha noe å drive med! – Og elsker du det du holder på med så er det jo ingenting som er bedre enn det. Jeg har en hel del greier jeg finner glede i sjøl, det handler ikke om det.

(Ærlig talt så tror jeg det er bra for testosteron-nivået vårt å drive med noen aktiviteter, så vi trenger det faktisk! Men det er et helt annet innlegg).

Men ikke gå deg bort i å tro at du er nødt til å drive med det ene eller det andre for å være skikkelig mann. Veldig kort oppsummert kan jeg vel si det sånn:

Du kan altså være mann OG ha sykkel, men du trenger ikke sykkel FOR å være mann!

Ansvarlig hilsen fra Espen O. Simonsen

Følg meg på Facebook, Snapchat og Gjør en forskjell AS